Oslo sentrum skal i løpet av et par år forvandles til et sted med mer yrende folkeliv, mer idretts- og kulturaktiviteter og mer næringsvirksomhet. I Oslo skal det skje flere spontane møter mellom mennesker av ulik alder, samfunnslag og kultur, vi skal få lyst til å utforske flere gater og torg og Havnepromenaden, til fots eller til sykkel, eller kanskje på ski. Fortauene skal bli bredere, gågatene flere og sykkelveiene bedre. Biltrafikken skal forsvinne, mye allerede fra 1. juni i år. 

– Innen 2019 skal Oslo innenfor ring 1 bli bilfritt og blir i særdeleshet det største bilfrie bysentrum i verden. Byrådet gikk til valg på dette, og det ambisiøse prosjektet skal fullføres innen neste lokalvalg om drøye to år, forteller Hans Edvardsen, prosjektdirektør for Bilfritt byliv. Han har fått i oppdrag å utvikle prosjektet, på tvers av etatene og tradisjonell, byråkratisk båstenkning. Bilfritt byliv er inkluderende og skal skape en by som begeistrer hele befolkningen og besøkende fra fjern og nær. Drømmen er at det skal bli mer liv i byen vår.

– Et bilfritt sentrum er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å stimulere bylivet. Når trafikk og gateparkering forsvinner, blir det mye bedre plass til andre menneskevennlige aktiviteter. Samtidig vil det gjøres unntak for nødvendig kjøring som varelevering, kollektivtransport, transport av funksjonshemmede og beboerkjøring. Varelevering har tidligere vært en utfordring i Oslo sentrum på grunn av liten plass, dette forventer vi nå faktisk at skal bli bedre, forklarer Edvardsen. Prosjektet har hentet  inspirasjon fra andre store internasjonale byer, men ingen har vært like ambisiøse som Oslo. Området innenfor ring 1 er på 1,9 kvadratkilometer. Det er mange ganger større enn det bilfrie Brüssel, som er den byen som har gjort mest på dette området tidligere.

Polarheltenes Oslo

ByplanOslo møter prosjektdirektøren ved skøytebanen i Spikersuppa på en heller grå vinterdag. Noen plussgrader sørger for at det drypper fra himmelen og gatene er til dels skummelt glatte. En flokk barnehagebarn trosser det gufne været og sklir rundt på isen i skrekkblandet fryd, selv har prosjektdirektøren latt skøytene ligge igjen på kontoret i dag. Vi rusler i stedet ned Roald Amundsens gate, setter oss i vinduet på en storkiosk og titter ut på Fridtjof Nansens plass og Oslo rådhus. Det står tett i tett med biler parkert rundt hele plassen, 1. juni forsvinner de for godt. Bare fantasien setter grenser for hva som kan komme isteden. Og været.

Og været denne dagen illustrerer nettopp en viktig utfordring for prosjektet, at Oslo er en by preget av kulde og publikumsuvennlig vær store deler av året. Den utfordringen mener prosjektdirektøren kan utnyttes som en unik mulighet for særpreg. 

– Her sitter vi på et sted som hyller de to store polarheltene våre. Denne unike identiteten burde vi kunne utnytte til å sette fokus på Oslo som vinterby, legge til rette for vinterlig uteliv og byliv. Det ville kunne sette Oslo skikkelig på kartet også internasjonalt. Men vi trenger kreative innspill for å kunne utnytte denne kalde tiden til å være et positivt og attraktivt særpreg for Oslo, sier Edvardsen. Selv foreslår han utendørs benker med varmekabler, et svært langbord for medbrakt mat og varm drikke og flere spisesteder med uteservering også om vinteren.