Terje Laskemoen Plan- og bygningsetaten Hovinbyen Økern Bekkeåpninger Elveåpninger Oslo Tharan Fergus Runar Ovesen
HÅND I HÅND: Det tverretatlige samarbeidet har vært viktig for gjenåpninger av vassdragene i Oslo. Her på Økern er Hovinbekken tatt fram i dagen. Fra venstre Runar Ovesen fra Bymiljøetaten, Tharan Åse Fergus i Vann- og avløpsetaten og Terje Laskemoen i Bymiljøetaten.

Bekker og elver skal fram i dagen!

Å bygge by har gått hardt ut over vassdragene i Oslo. 67 prosent av bekke- og elveløp ble lagt i rør, før trenden snudde på 90-tallet. Nå står gjenåpninger høyt på agendaen i kommunen.

Visne og levende planter stikker opp av stålisen der bekken renner rolig. Det er minus 15 i lufta, men vannet sildrer likevel fritt gjennom små fosser og stryk. Langs bredden er det ferske dyrespor i nysnøen. Idyll langt inne i marka? Nei – midt på Økern!

ByplanOslo har vært på tur med Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten. Der Hovinbekken tidligere gikk i rør både sør og nord for Økernkrysset, er den nå hentet fram i dagen og stelt med etter alle kunstens regler. Planter er hentet fra andre Oslo-vassdrag, elveløpet er tilrettelagt med stryk, buktninger og dammer som renser vannet og danner en biotop verdig en frisk bekk. Til og med fisken er tilbake!

For et par hundre år siden hadde Oslo 69 km åpne elvestrekninger, fordelt på de 10 hovedvassdragene (se kart). Nå er det 50 km. Tilsvarende var det 283 km bekker, som nå er redusert til 66 km. En fjerdedel av elvene er lukket, med andre ord, og tre fjerdedeler av bekkene.

Lukking av bekker skjøt fart midt på 1800-tallet, da Oslo fikk et moderne avløpssystem. Bekkeløpene ble brukt som avløp, og de stinket. Det ble løst med å legge dem i rør, og det var samtidig en enkel måte å få mer areal på. Denne praksisen holdt man på med helt opp til 1990-tallet.

Grøntplan i 1993

Men så, i Grøntplanen 1993 ble det vedtatt å ikke lukke flere bekker. Fra rundt årtusenskiftet ble gjenåpninger et satsingsområde, og tatt inn i kommuneplanen. Oslo Elveforums kartlegging og arbeid har også vært en pådriver for gjenåpninger. Stikkordene er natur og miljø, bedre økologisk tilstand, rekreasjon,  forurensing og overvannshåndtering. Hølaløkka og tiltakene i Groruddalen var blant de første man gjennomførte. Gaustadbekken i Forskningsparken ble tidlig regulert men kommer først nå til utførelse.

– Det er et langsiktig arbeid og det går gjerne 10 år før man ser fruktene av planer og vedtak, sier Tharan Åse Fergus, prosjektutvikler «Vann i by», i Vann- og avløpsetaten.

– Å åpne bekker blir en mulighetens kunst, fordi Oslo har fått en helt annen arealbruk etter at bekkene ble lukket, og dette må vi selvfølgelig ta hensyn til, sier hun og fryder seg derfor når hun ser hvor levende Hovinbekken har blitt på Økern. Og understreker flere ganger hvor viktig det tverretatlige samarbeidet mellom hennes egen etat, Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten er for å gjennomføre bekkeåpningene.

Fakta
Hovinbekken

Hovinbekken er også omtalt som Klosterelva, Nonneelva og Munkebekken og er et av Oslos sentrale elveløp. Elven hadde opprinnelig navnet Hasla.

Hovinbekken har sine kilder i Grefsen- og Årvollmarka. Den rant tidligere ut i Bispevika nedenfor Klosterenga. Store deler av bekken ligger i dag nedgravet i rør. Lukkingen følger stort sett det gamle bekkeleiet fra Risløkka til Klosterenga, men ytterst mot fjorden er løpet lagt kraftig om. Bekken ledes i dag i kulvert ut i Akerselva under jernbanesporene.

Nonnebrua ledet i middelalderen over elva og ut til området der benediktinernonnene holdt hus. I den historiske romanen Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset omtales elva som Klosterelva.

– Vi prøver å ta de lavthengende fruktene, som ikke trenger for mye penger eller regulering eller stridigheter for å gjennomføre, forteller Runar Ovesen, avdelingssjef, Miljødivisjonen, Bymiljøetaten. – Men vi jobber også langsiktig for å kunne åpne de kompliserte og dyre, sier han.

Biologen vi har med på turen, Terje Laskemoen, vassdragskonsulent i Natur og forurensingsavdelingen i Bymiljøetaten, registrerer begeistret livet rundt den gjenåpnede Hovinbekken. – Se, der er det musespor. Og der har kråka hoppa rundt. I Teglverksdammen litt lengre nede her er det allerede observert fisk og salamander.

– Byvassdragene er svært påvirket av urbanisering, sier Laskemoen. – Men på tross av det har vi ganske stort økologisk mangfold og vannkvaliteten blir bedre. Oslo er fylket med høyest biologisk mangfold i hele landet, på tross av den beskjedne størrelsen. Og vi har det høyeste antallet rødlistearter. Vi står i en særstilling med topografien og den klimatiske beliggenheten vi har. Åtte av vassdragene granskes nøye med fireårsintervaller.  Der ser man på bunndyr og fisk, kreps og elvemusling – altså økologisk tilstand – og i tillegg kjemisk tilstand, altså vannkvalitet. Og vi ser en stadig bedring i vannkvaliteten. Det er gledelig!

Levende vassdrag

– Hva gjør bekkeåpninger så viktige?

– Åpent vann reduserer forurensing på flere måter, sier Fergus. – Både ved at sollys og luft dreper bakterier, men også fordi forurensingen blir synlig og det er lettere å finne kilden til utslippene. Og så er det dette med flomfare og overvannshåndtering. Et lukket rør vil alltid ha en begrenset kapasitet, med en åpen bekk er det lettere å ha kontroll på overvannet. Det blir stadig mer aktuelt med klimaendringene å få forsinket vannet , eller «fordrøyd» det som heter på fagspråket. En åpen bekk forsinker vannet på en helt annen måte enn et rør. Og vi anlegger ofte også dammer, som forsinker vannet ytterligere.

I Bymiljøetaen fremhever de biologi og økologi. – Å få levende bekker og elver, både med vegetasjon i og langs, å få det mest mulig naturlikt er et kriterie vi bruker, sier Ovesen og trekker også fram sammenhengen mellom fjorden og marka.

– Det er en gammel byplantanke i Oslo. Gjenåpninger må og vil være en del av byutviklinga, som en del av den blågrønne strukturen. Folk trenger natur der de bor. Åpent vann gir større biologisk mangfold enn  andre typer park-natur. Vi får til begge deler, både åpne vassdrag og å bidra til byutvikling. Det er viktige sammenhenger i forhold til tur og opplevelser, vassdragene er oaser der folk bor.  At etatene samarbeider er avgjørende for å få til denne sammenhengen, sier han og peker på at suksess i tillegg også avhenger av samarbeid både med staten og private.

Hovinbekken er satsingsområde nr én for tiden. Da for eksempel Plan- og bygningsetaten laget en veiledende plan for offentlige rom (VPOR) for Ensjø, ble det også laget en veiledende plan for overvannshåndtering. – Og da har kommunen vært veldig flinke til å benytte anledningen til å åpne bekken, sier Fergus. 

Fakta
EUs vanndirektiv

For å få til et løft for vannmiljøet valgte Norge, gjennom EØS-avtalen, å slutte seg til EUs vanndirektiv. Dette direktivet setter klare og konkrete mål om miljøforbedringer og legger rammene for hva som er god vannforvaltning. For å sikre gjennomføringen av vanndirektivet i Norge har myndighetene utarbeidet den norske vannforskriften. En stor forandring (og forbedring) er at forvaltningen med vannforskriften (og naturmangfoldloven) får en økosystemtilnærming som tidligere manglet. Nå skal man se på miljøtilstanden i et vann/vassdrag, og deretter vurdere alle påvirkninger samlet før man setter inn de mest effektive tiltakene.

terje Laskemoen Plan- og bygningsetaten Hovinbyen Økern Bekkeåpninger Elveåpninger Oslo Tharan Fergus Runar Ovesen
KORTREIST: Planter som er brukt i gjenåpningen av Hovinbekken er hentet fra andre vassdrag i Oslo. Noen av dem binder for eksempel fosfor og bidrar til renere vann.

Utbyggerne bidrar

Utbygginger med private aktører har vært med på å finansiere den gjenåpningen. Teglverksdammen er en del av gjenåpningen av Hovinbekken gjennom Ensjø. – Når det nå skal bygges på Jordal, er det anledning til å fremme og prosjektere gjenåpning. Så jobber vi med Klosterenga park i Gamlebyen. Når vi rundt 2020 får til Klosterenga, Jordal og Ensjø har vi nesten en sammenhengende blågrønt belte fra Gamlebyen til Økern, forteller en entusiastisk Fergus.

Oslo har lenge hatt tverrpolitisk enighet om gjenåpninger. – Vi opplever også at utbyggerne er positive. Du ser hvordan de bruker for eksempel Hovinbekken som et ledd i markedsføring av sine prosjekter. Det har blitt en salgsvare rett og slett. Og nær Bjerkedalen park har boligprisene gått opp, uavhengig av andre faktorer i markedet.

De reguleringsmessige utfordringene

Plan- og bygningsetaten har reguleringsmessige utfordringer knyttet til bekkeåpninger. – I detaljreguleringssaker, det vil si innsendte planer for enkelttomter, kan det være en utfordring å håndtere bekke- og elveåpninger dersom det ikke er utarbeidet helhetlige studier eller en plan for elve- og bekkeåpning i forkant. Slike planer gir større forutsigbarhet for alle parter, sier Ruth M.C. Holme Dammann, seniorarkitekt i Groruddalsenheten.

Når det utarbeides områdereguleringer, planprogram eller  veiledende planer for større utviklings- og transformasjonsområder trekker Dammann fram er det viktig at aktuelle bekke- og elveåpninger utredes og forankres i planene, slik at det kan følges opp i senere detaljplanlegging og prosjektering.

– For å sikre at gjenåpningen blir gjennomført kan det være aktuelt med rekkefølgebestemmelser og tilhørende utbyggingsavtaler, slik det for eksempel er gjort i utviklingen på Ensjø som inkluderte gjenåpning av Hovinbekken, sier hun og støtter kollegene i Bymiljøeteaten og Vann- og avløpsetaten.

– De positive konsekvensene er mange. Ved elve- og bekkeåpninger oppnås tilpasning til klimaendringene. Åpne elver øker det biologiske mangfoldet, bedrer vannkvaliteten og gir gevinster for friluftsliv, helse og estetikk, avslutter hun.