barcode plan- og bygningsetaten
ESTETISKE KVALITETER: – Investerer du i kvalitative gode løsninger med et større fokus på visuelle opplevelser og varige estetiske kvaliteter, så er det en bedre investering enn i det motsatte, sier Winy Maas i dette intervjuet med ByplanOslo

Barcode: Skjønnhetens økonomi

– Til dem som nå sier at Barcode er dødt etter kontortid; de glemmer at området fortsatt er i utvikling. Trekk pusten og ta vare på den nyfødte bydelen, engasjer deg og bidra til den videre utviklingen.

Det sier Winy Maas fra MVRDV i Rotterdam. Han er for de fleste kjent som en internasjonal størrelse innen arkitektur, landskapsarkitektur, byplanlegging og urbanisme. Han har også vært en viktig og retningsgivende aktør i utformingen av Barcode og de tidlige premissene for strukturen i Bjørvika. Hans råd til Oslo, under konferansen Oslo Urban Arena, er å skynde seg litt langsommere. ByplanOslo møtte Maas før hans forelesning ”The next real estate”.

På et overordnet plan, hva er i våre dager de viktigste ingrediensene i arbeidet med å restrukturere, designe og bygge en helt ny bydel i en allerede etablert by?

– Det er naturlig vis mange ingredienser, mange ord som definerer dette å planlegge og gjennomføre urbane grep og visjoner. Handler det om fortetting? Ja! Handler det om humanisme? Ja! Og videre, handler det om variasjon, glede, deltagelse, tilgjenglighet, klima, karakter og identitet? Helt klart!

Alle disse universelle temaene, områdene og verdiene dukker opp som politiske ønsker i byutvikling. I den seneste epoken av byplanlegning og arkitektur er det kanskje miljø, identitet og karakter som får fokus, fordi man har innsett at byutvikling med høy kvalitet og stor integritet også er lønnsomt rent økonomisk.

Du og kontoret ditt, MVRDV har siden 2003 vært involvert i utviklingen av Barcode som ett av flere strukturelle og arkitektoniske grep i Bjørvika. Hvordan vil du beskrive de overordnede delene av denne prosessen, fra grunnsteinen i operahuset ble lagt ned og frem til i dag?

– Det er interessant å tenke 12 år etter starten, at det hele kunne ha sett helt andreledes ut. Vi kunne ha foreslått mer konvensjonelle grep som kanskje også raskere ville ha fått en bredere aksept både politisk og offentlig. Derimot har vi utfordret mulighetene mellom Oslo Sentralstasjon og fjorden og skapt nye og definerende kvaliteter. Utgangspunktet er to svært viktige valg for dette området: Synketunellen og operabygget. Tunnelen har muliggjort bredere gater tilrettelagt for kollektivtransport, syklister og gående, som igjen taler for en noe høyere bygningsmasse. Operaen har tilført signalet om en ny bydel, en ny kultur, en ny estetikk og ukonvensjonelle løsninger.

Jeg har vært fascinert av hastigheten og besluttsomheten hos OSU (Oslo S Utvikling), for utviklingen og byggingen av Barcode har virkelig gått raskt. Jeg ville nok manet til en noe langsommere fremgangsmåte, med like stort fokus på kvalitetssikring av alle de estetiske og humanistiske sidene ved prosjektet, som de konstruktive og tektoniske.

Investerer du i kvalitative gode løsninger med et større fokus på visuelle opplevelser og varige estetiske kvaliteter, så er det en bedre investering enn i det motsatte.
Winy Maas, arkitekt og byplanlegger
Winy Maas Oslo Urban Arene Plan- og bygningsetaten
VISER VEI: – Jeg elsker Oslo, sier Winy Maas da ByplanOslo traff han på hovedstadens paradegate, hvor han liker å spasere på sin tur fra Grand til Bjørvika. Mannen fra Rotterdam er godt kjent i hovedstaden etter å ha vært med på planleggingen av Barcode. – Vi har utfordret mulighetene mellom Oslo Sentralstasjon og fjorden og skapt nye og definerende kvaliteter, sier han.

Nye planer, ny form og nye rutiner møter som oftest motstand, både politisk og i folkedypet. Kan du si noe om hvordan arkitekter og arkitekturen forholder seg til og møter de lange prosessene, de offentlige debattene og politisk motstand?

– Jeg har på mange måter et elsk-hat forhold til Oslo. Urbanisten i meg kan være tålmodig, men arkitekten er det ikke. Oslo er en by som beveger seg i en nye og spennende retninger, men det ligger en engstelse i Oslos sjel som det bør jobbes med for å fremskynde nye, relevante og dristige planer for Norges hovedstad i fremtiden. Jeg elsker Oslo for de naturgitte forholdene, potensialet og et stadig større engasjement i det offentlige rom. Jeg ønsker å utfordre byen og eiendomsutviklerne til en større grad av nysgjerrighet og eksperimentell tilnærming. Oslo kan også tjene på et mer balansert forhold til utviklingshastighet og konstruksjon, og et tydeligere mål om god økonomi gjennom kvalitet og skjønnhet.

Skjønnhet og økonomi. Å uttale denne koblingen er vel kanskje kontroversielt i arkitekturkretser?

– Det er en realitet i praksis. Investerer du i kvalitative gode løsninger med et større fokus på visuelle opplevelser og varige estetiske kvaliteter, så er det en bedre investering enn i det motsatte. Gjennom tankesmien The Why Factory er vi på trappene med en bok som heter «The Economics of Beauty» som tar for seg hvordan samfunnet og ikke bare de private aktørene kan få tilbakebetalt investeringene i kvalitet og vakre bygg.

Du kjenner både Oslo og Norge svært godt. Hvis vi kan være litt tabloide, hva vil du velge dersom du måtte peke på en arkitektonisk favoritt her til lands?

– Hvordan skal man unngå å falle for fristelsen og bare si: Operahuset i Oslo. Et fantastisk og viktig bygg! Men nei, det er alltid vanskelig å plukke et spesifikt prosjekt eller sted. Jeg har fra ung alder vært imponert over Sverre Fehn og hans humanistiske tilnærming og bidrag til arkitekturen. Videre har jeg sett og studert de norske stavkirkene og trekonstruksjonene de er bygget opp av. Men når det kommer til Norge; det som er særegent og uten sidestykke når det kommer til identitet, så er det landskapet, kystlinjen og spesielt Lofotens taggete ”typografi”. Jeg elsker tunellene, som på organisk vis er konstruert i tråd med de naturgitte forholdene og geologien. Naturen og kystlinjen og hvordan den former norsk identitet og kultur, er helt spesiell.

Og hvis hele verdens arkitektur og natur var utvalget, hva ville du satt som nummer én på listen?

– Jeg tror jeg allerede har svart på det i forrige spørsmål, sier Winy avslutningsvis og smiler. – Jeg liker mangfold og bredde. Jeg liker mange steder og mange forme

Men når det kommer til Norge; det som er særegent og uten sidestykke når det kommer til identitet, så er det landskapet, kystlinjen og spesielt Lofotens taggete ”typografi”.
Winy Maas, arkitekt og byplanlegger