Hestetrikkestall fra 1870

Det er imidlertid de færreste som er forunt å bo eller drive næringsvirksomhet i en tidligere stall eller bakgårdsbygg midt i Oslo. Men i Thorvald Meyers gate 49 på Grünerløkka ligger noe av den best bevarte bakgårdsbebyggelsen i Oslo. Ikke minst takket være den særdeles engasjerte gårdeieren Jon Oberg som selv nærmest er vokst opp i bakgården hvor hans bestefar etablerte Sækkecentralen i 1924 i de gamle lokalene til Kristiania Sporveisselskap. I dag holder blant annet brødbakeriet Godt Brød og teknologifellesskapet Bengler til i de historiske lokalene.

I 1870-årene ble endeholdeplassen for hestesporvognen bygd her. Den gikk fra Homansbyen og sørget blant annet for adkomst til fabrikkene langs Akerselva. Endeholdeplassen hadde stall i bakgården med plass til 55 hester, en vognremisse for ni sporvogner og en smie. Alle lokaler som er bevart, men har fått nye funksjoner. I andre etasje var det høyloft, et kjøkken og tre-fire rom hvor kusker, stallmester og deres familier bodde. Hestesporvognen ble nedlagt rundt forrige århundreskifte da hesten ble utkonkurrert av den elektriske sporvognen, på folkemunne kalt «trikken». 

Fredete bakgårder

Et annet område med bevart bakgårdsbebyggelse er Birkelunden kulturmiljø. Her ble totalt 15 kvartaler med 139 bygårder, parken, Grünerløkka skole og Paulus’ kirke fredet i 2006, som det første kulturmiljøet i by i Norge som er blitt fredet i sin helhet. 

– Vi har ikke full oversikt over bevart bakgårdsbebyggelse i Oslo, men flyfoto fra ulike år dokumenterer at svært mye er blitt revet, derfor var fredningen av Birkelunden så viktig, forteller Bengt Lifoss hos Byantikvaren. Fem kvartaler er særlig prioritert, blant annet fordi bakgårdene var relativt godt bevart. Gjerder mellom gårdsrommene står fremdeles, og flere steder er det nivåforskjeller. Byantikvaren tillater svært få endringer av bakgårdsrommene, portrommene og forhagene i fredningsområdet. 

– Det er fint å bevare noe slik det var. Da kan vi foreta en tidsreise og se hvordan folk organiserte boforholdene sine tidligere, sier Lifoss, som også kan fortelle at Byantikvaren har registrert en ny tendens. Det kommer stadig flere henvendelser og spørsmål om å få bygge nye bygninger i fotavtrykkene til de bakgårdsbygningene som ble revet av Byfornyelsen. Dette kan tyde på en ny, voksende bolignød i Oslo, og utbyggere på utkikk etter å utnytte tomtepotensialet og la boliger erstatte de nye grønne og luftige gårdsrommene.