Historiske bygg går tapt

I dag er det ikke mye igjen av den gamle bakgårdsbebyggelsen i Oslo. På 1970- og 80-tallet gikk utbyggingsselskapet Oslo Byfornyelse AS systematisk til verks for å forbedre boligstandarden for folk flest. Bakgårdsbebyggelsen er revet for å slippe til lys og luft, og for å skape innbydende felles rekreasjonsrom med hageanlegg. Opprinnelige skillevegger mellom bygårdene er fjernet for å skape åpenhet og mer rom, og balkonger er påmontert bakgårdsfasadene. Bruksendringen er total. 

– Dermed er mange bakgårdsbygg og bomiljøer som kunne hatt historisk interesse gått tapt, sier Bengt Lifoss, men understreker at veldig mange fikk forbedrede boforhold etter byfornyelsen. Radikal utbedring var helt nødvendig. 

– Og den som virkelig fortjener heder for sitt arbeid for å forbedre arbeidsfolks levekår er Nanna Broch. Hun var boliginspektør i Oslo fra 1919 til 1945 og drev et bredt opplysningsarbeid. Hun dokumenterte arbeiderbefolkningens bolignød, bekymret seg over husmødrenes forferdelige slit og barnas dårlige sjanser til å få et verdig liv. Hun ønsket å styrke husmødrenes stilling, og ga råd om møbler, interiør og hygiene som kunne skape bedre forhold i hjemmet, sier Lifoss. 

Han mener derfor det var Nanna Brochs tankegods som kom til uttrykk da Oslo Byfornyelse flere tiår senere rev bygg og ryddet bakgårdene i Oslo. Da forsvant også de såkalte klaskedassene – ”utedoer” i trappeoppgangen med sjakt ned til beholdere i kjelleren – som faktisk hadde vært en viktig hygienisk nyvinning da de erstattet utedassene i bakgården. Flere av dotårnene  står fremdeles, men dassene har ofte fått ny anvendelse som boder. Av bakgårdsbygg som er bevart, er det flere staller som har fått nye funksjoner.

Bilverksted, restaurant eller bolig

På Frogner ligger restauranten Kolonihagen idyllisk til i en gammel stall i godt naboskap med en blomsterbutikk. Hovmester Sofie Stoermann-Næss kan fortelle at da hestene forsvant ut, flyttet trolig et bilverksted inn i bakgårdslokalene – før den populære og rustikke restauranten åpnet her i 2009. 

– Festlokalene i 2. etasje har originalt tregulv, det er skikkelig skjevt. Her var nok høyloftet. Vi er opptatt av historien til stallen, og kan avsløre at vi har et eget husspøkelse. I trappen står en snill, gammel mann og følger med. Av og til slår han av musikken, men ellers gjør han ingen mus fortred, forteller hun. 

Et steinkast unna restauranten er også en gammel bakgårdsstall bevart. Her bor Nora Juul Helliksen og Per Christian Kværnberg med sønnen Olav på to måneder og chihuahuaen Ruben på 14. De to flyttet inn for tre år siden og har totalrenovert huset og gravd frem gamle detaljer som bueganger i taket og et lite vindu. Helliksen har alltid vært hestegal og synes det er perfekt at det har vært hest i stua.

– Vi fant til og med en hestesko da vi pigget baderomsgulvet, og på murveggen var det malt ”fyld vand i panden, før de tænder op, gjør rent”. Det kan jo tyde på at det har bodd tjenestefolk i kjelleren, sier Kværnberg entusiastisk. Bygården i jugendstil ble ifølge paret bygget rundt forrige århundreskifte, men de har ikke klart å finne ut når stallen ble omgjort til bolig. Paret synes det er fantastisk å kunne bo i eget hus midt i byen. De vedlikeholder også bakgården og har skapt et hyggelig uterom som deles med naboene i bygården. Lille Olav kan trygt sove ute i barnevognen.