sorenga_rolf_rolid
Sørenga (Foto: Rolf Rolid).

Badeanleggene en suksess – og mer er på vei

Oslos befolkning har oppdaget Fjordbyen, Havnepromenaden og sjøbadene. Sørenga sjøbad er en suksess. Folk finner veien dit og de er fornøyde.

– På fine dager anslår vi at nærmere 30 000 mennesker oppsøker badeanlegget på Sørenga. Og folk kaller det kjempefint, rått, flott.

Parkforvalter Morten Anker-Nilssen i Bymiljøetaten er en blid mann. Etter bare ett års drift kan han melde at Sørenga-badet er en suksess. Folk finner veien dit, de bruker anlegget, og de er fornøyde. Også Stein Kolstø, direktør for Fjordbyenheten i Plan- og bygningsetaten er fornøyd. En fersk måling utført for Plan- og bygningsetaten understøtter stemningsrapportene fra Sørenga: Folk bruker og setter pris på de nye sjøbadene på Sørenga og Tjuvholmen. De kjenner også begrepet Fjordbyen – og de liker seg der. 

– For ti år siden hadde folk ikke peiling på hva Fjordbyen var. Nå kjenner over halvparten av Oslos innbyggere til Fjordbyen, og nesten 80 prosent av dem er positive til den. Seks av ti kjenner til Havnepromenaden, og nesten 40 prosent av alle Oslo-folk sier de har gått tur på Havnepromenaden. Jeg er positivt overrasket over disse resultatene, sier Stein Kolstø.

Mange brukere

Både Havnepromenaden og sjøbadet på Sørenga ble offisielt åpnet sommeren 2015, og de er altså blitt raskt oppdaget og tatt i bruk av publikum. Også sjøbadet på Tjuvholmen, som eies og drives privat og har vært åpent siden 2012, er blitt godt mottatt. Sørenga må likevel sies å ligge et par svømmetak foran Tjuvholmen: 11 prosent av de spurte i undersøkelsen svarer at de har badet på Sørenga, og hele 82 prosent av dem er fornøyde. På Tjuvholmen, som altså har vært i drift tre år lenger, har syv prosent av de spurte hoppet i vannet, og 60 prosent av dem er fornøyde med anlegget. Ikke overraskende er det folk bosatt i indre by som bruker badeanleggene mest. Særlig er beboere i indre øst ivrige badere på Sørenga, opplyser Iselin Hewitt i Plan- og bygningsetaten. Hun har hatt ansvaret for spørre- og demografiundersøkelsen.

Nye bad: Bjørvika og Filipstad

Og mer skal det bli. Havnepromenaden, som strekker seg fra Frognerkilen i vest og til Kongshavn i øst, skal bli enda mer tiltalende og brukervennlig når området i Bispevika (rundt Akerselvas utløp) ferdigstilles med sin planlagte bebyggelse (1700 boliger) og infrastruktur. Området skal bli en integrert del av byen, og lave, nedsenkede brygger skal forsterke kontakten med fjorden. Og i Bjørvika, rett utenfor Operaen, kommer det et helt nytt badeanlegg.

– Der det i dag er en stor flate med asfalt og parkering, vil det om fire- fem år være sand og gress og flotte bademuligheter, sier Fjordbyen-sjef Stein Kolstø. Han kan også love et stort og flott badeanlegg på Filipstad. Her vil det imidlertid ta lengre tid før badende og turgåere slipper til. En egen detaljreguleringsplan skal utarbeides, og det kan være aktuelt med en arkitektkonkurranse.

– Parken på Filipstad vil være på hele 45 mål, så dette vil bli det største badeanlegget i byen. Det vil trolig tiltrekke seg folk fra hele regionen, sier Kolstø.

Vannkvaliteten sjekkes ofte og nøye, godt badevann er jo en forutsetning for badeanleggene, sier Stein Kolstø.
Nye bad:
Bjørvika og Filipstad

– Havnepromenaden skal blir enda mer tiltalende og brukervennlig når området i Bispevika (rundt Akerselvas utløp) ferdigstilles.Lave, nedsenkede brygger skal forsterke kontakten med fjorden. Og i Bjørvika kommer det et helt nytt badeanlegg, forteller Stein Kolstø (bildet), direktør for Fjordbyenheten i Plan- og bygningsetaten.

– Der det i dag er en stor flate med asfalt og parkering, vil det om fire- fem år være sand og gress og flotte bademuligheter.

Et stort og flott badeanlegg på Filipstad er også under planlegging. Parken på Filipstad vil være på hele 45 mål. 

(Foto: Lars-Ludvig Røed)

tjuvholmen_rolf_rolid
Badeanlegget på Tjuvholmen er nytt, men ideen er gammel. Allerede 1. juli 1840 ble det åpnet et damebad på Tjuvholmen. Ikke bare bidro damebadet til å bedre rensligheten og sunnheten blant «den simplere Klasse», slik stadsfysikus J. G. Døderlein beskrev det, men det forebygde også «den lidet behagelige og forargelige Bading hist og her langs Kysten til Skue for enhver Forbipasserende» (Foto: Rolf Rolid).

Godt badevann

Kolstø vil gjerne berolige alle som frykter for at vannet i Oslo havn ikke egner seg for bading:

– Vi har gjort to store tiltak for å forbedre vannkvaliteten. Havnevesenet har brukt over 100 millioner kroner for å mudre opp havbunnen. Én million kubikkmeter gamle synder med avfall, tungmetaller etc. er fjernet og innkapslet. Dessuten har vi fått på plass et nytt overvannssystem, som vi kaller Midgardsormen. Nedbøren samles i en stor rørledning og slippes ut kontrollert slik at det ikke skal ødelegge badeforholdene. Vannkvaliteten sjekkes ofte og nøye, godt badevann er jo en forutsetning for badeanleggene, sier Stein Kolstø.

Livreddere

Parkforvalter Morten Anker-Nilssen, som har ansvar for badeanlegget på Sørenga, kan i sommer love at livreddere er på plass. Alle dager i perioden 24.juni til 12. august er de der, i tidsrommet 10 til 20. Her er også dusjer, drikkevannsautomat og et eget basseng for funksjonshemmede. Toalett (koster kr. 10) er også tilgjengelig, i nærmeste hus. Sykkelstativer finnes, men på grunn av bygging i nærheten av badeanlegget er antallet begrenset. Et byggegjerde med vaier er en midlertidig løsning for dem som vil låse fast sykler. 

Stein Kolstø ser for seg en sommer med økende besøk i Fjordbyen og på Havnepromenaden.

– Folks bruk av Fjordbyen har så langt vært veldig oppløftende og inspirerende. Vi som jobber med dette, vil jo at området skal bli et felleseie, et sted for hele byens befolkning.  

P.S.: Det er ikke forbudt å hoppe i sjøen fra Havnepromenadens mange og lange – og høye – brygger. Men det anbefales ikke. Flere steder er det montert livbøyer og redningstau, og flere stiger fører fra vannflaten og opp for å forebygge drukningsulykker. 

– Folks bruk av Fjordbyen har så langt vært veldig oppløftende og inspirerende. Vi som jobber med dette, vil jo at området skal bli et felleseie, et sted for hele byens befolkning.
Stein Kolstø, direktør for Fjordbyenheten i Plan- og bygningsetaten.