MØTE MED BYENS HISTORIE: Bak deg er muren og festningen. Foran deg et stykke havnehistorie. Lyden av byen er borte og du setter deg ned på en benk og nyter kveldssolen. Akershusstranda byr på et intimt møte med byens historie.

Akershus­stranda: Festnings­murer fra 1600-tallet

Akershusstranda er en moderne utfylling, men oppleves som en del av Akershus festnings forterreng. Kaia rommer flere havneskur oppført omkring 1950. Skurene utgjør en sentral del av Oslos siste historiske, maritime miljø, og har verneverdi. Havnepromenaden langs Akershusstranda handler om gjenbruk og sambruk.

Akershusstranda er en moderne utfylling , men oppleves som en del av Akershus festnings forterreng. Kaia rommer flere havneskur oppført omkring 1950. Skurene utgjør en sentral del av Oslos siste historiske, maritime miljø, og har verneverdi.

Området er dominert av Akershus festning, et av Oslos viktigste ikoner, og et av de mest framtredende elementene langs sjøfronten. Her kommer promenaden i direkte berøring med de monumentale festningsmurene og går over arealer som har vært utfylt til vei- og kaianlegg foran festningen.

Strekningen framstår som skjermet fra byen. Den er vestvendt, har gode solforhold, men er også eksponert for vind. Akershusstranda henger sammen med byvevet i endene: Rådhusplassen, byens største ansamlingsplass, og Kongensgate som eneste gateforbindelse til Akersneset. Det er også en forbindelse inn til festningen, når den er åpen.

Akershusstranda har i dag flere tydelige soner som går parallelt mellom festningen og kaia: en relativt smal og intim kaifront med mindre og tradisjonelle skuter, en rekke lavere lagerskur som danner jevnlige mellomrom, en tidligere veibane som åpner for rask ferdsel, og en nøytral grønn sone mot festningsmuren. I tillegg er det en bred og romslig utstikker midt på strekningen.

Området oppleves i dag som “utenfor bymuren”, med en avstand til det historiske og monumentale sentrum. Havnelivet har en tradisjonell (historisk) karakter i nord og i sør er det anlegg for cruiseskip. Akershusstranda preges i dag av møtet mellom turister, uteservering og ulike fritidsaktiviteter som båtliv, folk som går tur, sykler, trener o.l. langs sjøfronten.

Det foreligger strenge føringer for bevaring (kaikanten, skurene og muren) og sikkerhet rundt cruiseskipanløpene.

Den fysiske oppbygningen er definert. Havnepromenaden langs Akershusstranda handler om gjenbruk og sambruk, der utforming er et spørsmål om avklaring og framheving av eksisterende kvaliteter og egenskaper.

Befolkningsvekst i Osloregionen og intens utbygging i sjøfronten tilsier å la noen områder langs vannet være mer lavmælte. Her handler det om å styrke opplevelsen av festningen, maritime kulturminner og fjordlandskapet. Potensialet for Akershusstranda ligger i å skape en del av sentrum der man kan søke litt bort fra arbeid, forbruk, kultur og transport, og oppleve landskap og historiske monumenter. Du befinner deg “utenfor bymuren”, noe som gir rom for en viss ro og kontemplasjon. Oslo maritime kulturvernsenter (OMK) med veteranbåter har sin naturlige plass her.

 

Retningsgivende planer mot 2030. Illustrasjon: White arkitekter + Rodeo arkitekter + M. Grønning

Øke kontakten med vannet og byen

Langs strekningen finnes det enkelte områder der det er mulig med en direkte kontakt med vannet. Akershusutstikkeren har et potensial til å etablere en ny tilgang til vannet, eksempelvis gjennom en flytebrygge med stige. Beholde fraværet av det urbane på Akershusstranda.

Sammenhengende og gjenkjennbar

Sonen langs vannet har en naturlig intimitet og egner seg godt for spasering. Det er lite sannsynlig at det vil komme til konflikter her mellom syklende og gående da det ikke oppfattes som en naturlig sykkelrute. Det anbefales at sonen mellom skurene og muren blir tilrettelagt spesielt for syklende, løpende og ferdsel med en noe høyere hastighet. Det er ikke naturlig at raske sykkelpendlere tar turen ut om Akershusneset. Utformingen av sonen kan derfor fremtvinge rolig sykling. I den grad det er nødvendig med en kjørbar sone annet enn for varelevering, brannbil, osv. skal denne holdes så smal som mulig, gjerne som en delt løsning med øvrige trafikanter.

Utvikle og rendyrke delstrekningene

Akershusstranda skal være den strekningen som byr på et roligere tempo. Det skal være et område for romantiske turer, et sted å sitte ned og nyte solnedgangen, vekk fra bylarm og urbane sanseinntrykk. På Akershusstranda er du ”utenfor byen”. Strekningen skal oppleves på to nivå: som en lineær park mellom muren og skurene, og som en intim kaipromenade langs vannet, i nærheten av de veteranbåtene som ligger der. Parken kan utvikles med strandeng og annen lav vegetasjon slik at det grønne erstatter asfalten uten å ta fokus fra muren. Langs kaipromenaden kan det robuste maritime preget beholdes med asfalt, granitt eller betong. Akershus festning og den gamle bymuren må fremheves. Det anbefales at sporene av gamle E18 fjernes og at det grønne området foran bymuren trekkes lengre fram og blir en tydeligere del av området mellom muren og skurene.

Kontakten mellom muren og kaikanten bør opprettholdes mellom skurene og eventuelt forsterkes på enkelte områder eksempelvis med materialbruk. Sitteplasser på disse stedene bør være tosidig slik at de både henvender seg mot orden og mot festingen.

Integrere steder for opphold og aktivitet

Akershusstranda bør ha en møteplass som dramatiserer møtet mellom festningen og fjorden. En multifunksjonell festplass der det eksempelvis er mulig å feire St. Hans, ha intimkonserter, osv. I den nordre delen av Akershusstranda bør det fokuseres på oppholdssoner mellom skurene med gode sittemuligheter og ly mot vinden. Her kan havnens og festningens historie formidles i form av midlertidige eller permanente installasjoner. Den sørlige delen bør fokusere på det menneskelige.

Restriksjonsgjerder kan i større grad åpnes opp og få en tilleggsfunksjon ved å gi ly mot vind og regn. Muren kan synliggjøres ytterligere som det første møte med Oslo for cruisebåtenes gjester. Her ligger det et stort ubrukt potensial i å regissere førsteinntrykket av byen. I entreplassen mot Rådhuset anbefales det å se på muligheten for å plante vegetasjon som styrker opplevelsen av Akershusstranda (den indre sonen) som en langstrakt park.

Foreslåtte tiltak i tidlig fase. Illustrasjon: White arkitekter + Rodeo arkitekter + M. Grønning

ETABLERINGSPRINSIPPER:

FORSTERKE TVERRFORBINDELSER

  • Etablere skilting av forbindelser inn mot byen (og omvendt) og opp til festningens inngangsdør nede ved promenaden.

SAMMENKOBLING OG INFORMASJON

Følgende anbefales:

  • Bryte ned den gamle E18 traseen
  • Minimere bilbruk. Etablere shared space der bilene har et absolutt behov for å bevege seg.
  • Fjerne så mange parkeringsplasser som mulig.
  • Understreke retninger mellom muren og orden med plassering av nye møbler og gjenstander.
  • Spor av historie. På baksiden av skurene er det mulig å vise frem store historiske bilder av det gamle havnemiljøet.
  • Etablere skilting og informasjonselementer ved tverrforbindelser og i overgangssoner til øvrige delstrekninger.

UTFORSKE POTENSIALET

Følgende anbefales:

  • Teste ut overgangssonen mellom Rådhusplassen og Akershusstranda med ulike former for vegetasjon.
  • Varmestue eller badstue på piren ved Nordre Akershuskai.
  • Åpne tunnelene for bruk, enten det er i form av kommersielle tilbud eller kunstinnstallasjoner.
  • Tilrettelegge for å kunne arrangere et St. Hans bål
  • Formidle veteranbåtenes historier
  • Formidle festningens historie
  • Utføre en mulighetsstudie eller konseptvalgutredning for en egen cruisebrygge utenfor dagens anløp der reorganisering av ISPS-gjerder kan være et nullalternativ.

ØKT KOMFORT 24/7/365

  • Utvikle skurene langs Akkershusstranda til mer oentlige formål, kafé/restaurant, auditorium, festlokale etc., men på en måte som ikke dominerer opplevelsen av strekningen.
  • Etablere le for vær og vind som kan forlenge sesongen.
  • Etablere grillplasser, ev i samarbeid med mataktører på stedet.
  • Etablere levende lys (moderne fakler) som kan gi varme og være stemningsskapende i den mørke delen av året.