Byggeprosjekt på Sørenga
Boligvekstutvalget har lagt fram en liste med 59 forslag på tiltak som kan bidra til økt boligvekst i Oslo (Foto: Rolf Rolid).

59 forslag for flere – og raskere – boliger i Oslo

Bør Oslo bygge flere små boliger? Hvor mye lys bør de ha? Hvor mye støy skal tåles? Hvordan kan utbyggere og kommune få opp farten? Boligvekstutvalget har levert sin rapport.

 – Det har lenge vært ropt på grep, og vi presser på for at våre forslag skal følges opp. Om seks måneder, og deretter 12 måneder, skal byrådet fortelle hvor langt de er kommet.
Kari Gjesteby, leder for boligvekstutvalget, er tydelig på at det nå ønskes resultater. Og da utvalget på tirsdag la fram sine anbefalinger til byrådet om hvordan boligbyggingen i Oslo kan øke, var medieinteressen stor. Raskt ble det pekt på leilighetsnormen: En bestemmelse som regulerer hvor mange små og store boliger et byggeprosjektet kan inneholde.

Utvalget foreslår å tillate bygging av flere små boliger i bydelene Gamle Oslo, Sagene, St. Hanshaugen og Grünerløkka, det vil øke totalantallet nye boliger. Men utvalget står ikke samlet bak forslaget – slik utvalget også har delt seg i noen andre spørsmål.

– Jeg skjønte raskt at alt ikke kunne være enstemmig i et utvalg med medlemmer fra ulike fagområder, så vi har valgt å la 1000 blomster blomstre, som det heter. Men alle er fortvilte over at ting tar mye tid, så det har vært en sterk motivasjon og vilje i utvalget til å lete etter konkrete tiltak for forbedring, sier Gjesteby.

Umiddelbart – og snart

Utvalget har lagt fram en liste med 59 forslag. Listen er delt opp i «gjennomføres umiddelbart» og «gjennomføres så snart som mulig».

Tiltak som bør iverksettes umiddelbart er bl.a. følgende:

  • Større boligreguleringer (over 100 boliger) skal prioriteres.
  • Bystyret bør fastsette et mål for hvor mange boliger per år som skal reguleres og klargjøres for byggesaksbehandling. Utvalget deler seg i anbefalinger om hhv. 4500–5000 og 6000. 
  • Kommunen bes å utarbeide strategier for å engasjere et mangfold av utbyggere i mange utbyggingsområder – for å øke tilbudet i markedet.
  • Kommunen bes å tilrettelegge for innovasjonsprosjekter for selvbyggergrupper/«non profit»-organisasjoner på Rommen og Furuset.
  • Byrådet bør umiddelbart senke krav til bilparkering i alle områder i Oslo.
  • Dagens riverutine bør oppheves (mange instanser involvert, i dag tidkrevende).
  • Sørge for bedre og mer målrettet og effektiv samhandling mellom utbyggere og Plan- og bygningsetaten.
  • Kommunalt prøvesalg av tomter i flere markedssvake områder.
  • Kommunale kjøp av boliger i nye prosjekter. Vil øke integrering av kommunale leiligheter i boligmassen og bidra til raskere gjennomføring av boligprosjekter.
  • Kommunen må ha en positiv holdning til høyere utnyttelse i nærmere avgrensede områder. Kommunens høyhusstrategi bør vurderes revidert. 
Boligvekstutvalget

Boligvekstutvalget skal fremme kort- og langsiktige forslag til tiltak som vil bidra til økt boligbygging med kvalitet. 

Byrådet har oppnevnt følgende representanter til Boligvekstutvalget: 

  • Kari Gjesteby (leder)
  • Norsk boligbyggelags landsforbund ved Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef OBOS
  • Boligprodusentene ved styreleder Baard Schumann, adm. dir. Selvaag Bolig ASA
  • Norsk Eiendom ved administrerende direktør Thor Olaf Askjer
  • Entreprenørforeningen bygg og anlegg ved administrerende direktør Kari Sandberg
  • Forbrukerombudet ved fagdirektør Tonje Hovde Skjelbostad
  • Instituttleder Inger-Lise Saglie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
  • Plan- og bygningsetaten ved etatsdirektør Ellen de Vibe
  • Eiendoms- og byfornyelsesetaten ved etatsdirektør Eskil Bråten
  • Boligbygg KF ved administrerende direktør Jon Carlsen

Rapport fra boligvekstutvalget 2016: Økt boligvekst i Oslo (PDF)

Kari Gjesteby, leder av boligvekstutvalget
– Vi vet at vi må godta en litt tettere by i årene som kommer. Men det må balanseres mot hensynet til lys og støy – og her er utvalget altså splittet i sine råd, sier leder i boligvekstutvalget, Kari Gjesteby (Foto: Lars-Ludvig Røed).

Lys og støy

Et av «umiddelbart»-forslagene er også å vurdere utearealnormene (normer for felles leke- og uteoppholdsarealer i indre Oslo). Dette handler om sol- og lysforhold, dessuten om avstand fra trafikknutepunkter, altså hvor tett det kan bygges. Her er utvalget delt i tre – med ulike forslag.

– Vi vet at vi må godta en litt tettere by i årene som kommer. Men det må balanseres mot hensynet til lys og støy – og her er utvalget altså splittet i sine råd. Når det gjelder støy, har jeg selv ikke noe standpunkt. Her er det mye teknisk, og jeg har ikke nok kompetanse. På dette feltet tror jeg det vil bli en del debatt framover, og det må jobbes videre med disse spørsmålene, sier utvalgsleder Gjesteby.

På listen over «gjennomføres så snart som mulig» finnes bl.a. følgende tiltak:

  • Byrådet og Plan- og bygningsetaten bes å gjennomføre en «fast track»-ordning for hurtigere regulering av prioriterte boligprosjekter.
  • Prioritere hurtig behandling for utbyggere som gjennom sitt kvalitetssikringssystem og tidligere praksis kan dokumentere profesjonell planbehandling.
  • Kommunen bør vurdere å opprette et program for uttesting av nye boligtyper tilpasset nye boformer, inkludert selvbyggerprosjekter, og varierte boligprisnivåer, på kommunale tomter.
  • Plan- og bygningsetaten og utbyggerne bes å samarbeide om å utvikle gode arenaer og verktøy for bedre involvering og medvirkning fra interesserte og berørte i planprosessene.
  • Kommunen bør utrede etablering av et allmennyttig / «non profit» selskap med formål å utvikle rimelige boliger til leie, eller fra leie- til eie-løsninger. 
  • Å komme i gang med utvikling i markedssvake områder krever vilje til økt risikohåndtering fra eiere, utbyggere, etablere og kommunens etater.
  • Kommunen bes å gå foran med koordinering av egne planer og investeringer. Kommunen bør prioritere å påvirke et områdes attraktivitet gjennom å bygge skoler og barnehager samtidig med boligene.

Krav til alle

Utvalgsleder Kari Gjesteby svarer nei på spørsmålet om forslagslisten kan leses som om flest krav nå stilles til kommunen:

– Nei, det blir for enkelt. En del av våre forslag rettes mot Plan- og bygningsetaten og kommunen, men våre 59 punkter er av ulik karakter, og særlig kostnadselementene retter seg mot andre. Jeg føler at vi har hatt bruk for all kompetanse som har vært samlet i utvalget, sier Gjesteby. Hun opplever for øvrig at Oslos strategi om å satse på utbygging i trafikkknutepunkter står sterkt, den har ikke vært diskutert i utvalget.

Boligvekstutvalget har jobbet raskt, det ble dannet i mai 2016. Allerede i juni la det fram en liste med 13 forslag, og disse punktene er nå innarbeidet i den ferske rapporten. Sluttrapporten ble overlevert til byråd for byutvikling, Hanna Marcussen, og til byrådsleder Raymond Johansen. 

– Vi har fått mange spennende forslag som vi nå vil ta stilling til, og vi skal vurdere hva som er mulig å gjennomføre både på kort og lang sikt, sier byrådslederen i en pressemelding.

Kari Gjesteby er glad for at oppmerksomheten rundt rapporten er stor.

– Jeg har lang erfaring fra offentlig virksomhet, så jeg vet at det er en krevende øvelse å prioritere på et skrivebord. Vi forsøker derfor å være tydelige, vi pakker ikke dette i en lang tekst, vi bruker punkter. Medieomtale er også viktig, det behøves trøkk. Det er altså uenighet i utvalget om en del punkter, men alle har vært interesserte i å bidra til et resultat. Og vi vil presse på for at rapporten følges opp.