Langøyene

2020: Langøyene blir ny

Om tre år gjenåpnes et forbedret og enda mer publikumsvennlig Langøyene. Innlagt drikkevann og wc, gjestebrygge for fritidsbåter og en splitter ny gresslette med nybygde fasiliteter står på planen.

– Uæææh! Det stinker!

En jentunge hyler mens tårene spruter og hun klyper hardt rundt nesa. Et dobesøk på populære Langøyene i Oslofjorden kan være en prøvelse for noen hver. Mamma’n spør om de heller skal tisse i skogen, og jentungen nikker febrilsk og stormer ut av den røde utedoen.

Om tre år vil slike scener tilhøre fortiden, da skal det blant annet være vanlige vannklosett, dusjer og rent drikkevann på øya. Langøyene skal nå opprustes og sikres mot forurensning av Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY). Nye Langøyene vil fremstå mer moderne og publikumsvennlig, men fortsatt en perle med nærkontakt med natur, skog og fjord.

40 år med avfall

Øya har vært et populært utfartsmål for bade- og teltgjester i over 60 år. I perioden 1904 til 1948 var det imidlertid ikke fullt så hyggelig her. Da fungerte stedet som søppelfylling for Oslo kommune, og tonnevis med husholdningsavfall og søppel fra industrien ble lempet i sjøen mellom de to lange øyene (derav flertallsnavnet Langøyene). Da deponiet ble stengt rett etter andre verdenskrig, ble overflaten dekket med jord og stedet tilrettelagt for friluftsliv – og siden har det vært et sommerparadis.

Langøyene har fungert veldig bra, men i 2013 begynte det å dukke opp avfall på sletta og i strandkanten. Biter av gamle porselenskopper, tallerkener, glass og annet ikke-nedbrytbart søppel kom til syne. EBY satte umiddelbart i gang undersøkelser og for sikkerhets skyld ble øya stengt for publikum i knappe to uker, forklarer Line L. Beydoun, miljøgeolog og leder for forprosjekt Langøyene i forurensningsavdelingen i EBY. 

Langøyene
Fakta om
Langøyene
  • Langøyene ligger i indre Oslofjord.
  • Opprinnelig er det to øyer, Nordre og Søndre Langøy, som nå er bundet sammen av en gresslette.
  • Langøyenes størrelse er 0,3 km2.
  • Deponioverflaten/gressletta utgjør ca. 100 000 m2.
  • Øyen er tilrettelagt for friluftsliv, bading, sommeridrett og telting.
  • I 2013 var det 36 634 reisende til Langøyene med fergen.

Les mer om Langøyene. 

Line L. Beydoun, miljøgeolog og leder for forprosjekt Langøyene i forurensningsavdelingen i Eiendoms- og byfornyelsesetaten
– Slike potteskår i porselen finner man mye av i strandkanten, disse kommer fra lekkasjer i avfallsdeponiet, sier Line L. Beydoun i Eiendoms- og byfornyelsesetaten. – Her blir det trolig 240 meter spuntkai som skal beskytte avfallsdeponiet mot erosjon, samtidig blir det gjestebrygge for fritidsbåter.

Søppellekkasje

– Heldigvis var verken badestranden eller vannet forurenset, men på deler av sletta og i deponiet er det funnet miljøgifter i høye konsentrasjoner – som naturlig er på en søppelfylling – men disse lekker ikke ut gjennom overflaten. Både kommuneoverlegen og Folkehelseinstituttet vurderte forholdene og konkluderte med at det likevel ikke var farlig å oppholde seg her, og øya kunne åpnes for publikum igjen. I dag er kun deler av gressletta avstengt ved at gresset ikke klippes, sier Beydoun.

Det viste seg at avfallsdeponiet på Langøyene ikke var tett, først og fremst på nordre del av gressletta og på nordsiden ved fergeleiet hadde bølgene gravd ut mye masse og gammelt avfall som porselensskår og glass ble spredt på stranden og sjøbunnen.

– EBY har utarbeidet en konseptvalgsutredning (KVU) med forslag til tiltak. (Red.anm: En KVU er en faglig utredning som skal gjennomføres før planlegging etter plan- og bygningsloven for store prosjekter som oppfyller visse betingelser). Vi har kartlagt tilstanden gjennom en rekke undersøkelser, prøvetaking og konsekvensutredninger, samt gjort økonomiske beregninger og fulgt prosedyrer for kvalitetssikring som kommunen krever for store og kostbare prosjekter som dette, forklarer Beydoun. Totalt er 304 millioner kroner satt av til utbedringene som etter planen skal gjennomføres sommeren 2019. Da blir øya etter planen stengt hele sesongen og åpner igjen som et nytt og oppgradert paradis i 2020.

Krabbefiske og solbad

– Se! Æ har fanga ei krabbe!

Noah på 8 år strekker ut hånden og viser frem en bitteliten, sprellende krabat. Finnmarkingen er på Langøyene for aller første gang, etter at han og mamma og pappa og to søsken flyttet til Østlandet fra Lakselv for kort tid siden. Han storkoser seg i Oslofjordens badeparadis, og selv om han synes vannet er i kaldeste laget, går han ikke av veien for å kaste seg etter krabber som kryper rundt mellom blåskjell og småstein.

– Tenk om æ fanger ei kongekrabbe! roper han entusiastisk.

Litt bortenfor ligger mamma Aileen Jensen (45) og storesøster på 14 og nyter sola. En slektning har tatt dem med til Langøyene slik at de kan lære Sommer-Oslo å kjenne. Aileen tror ikke det er siste gangen de kommer til å ta fergen ut hit.

Fint som det er

– Supert med et så vakkert sted med fin natur og gode bademuligheter så kort vei fra byen, sier hun, men innrømmer at ikke hun heller er den store badenymfen.

– Vi er fra Lakselv ved Porsangerfjorden i Finnmark, der har vi fantastisk flott og langgrunn sandstrand, perfekt for små barn. Men det er sjelden vi bader, for vannet er stort sett iskaldt, sier hun. Trebarnsmoren var ikke klar over at Langøyene er en gammel søppelfylling, men lar seg ikke skremme av det.

– Det er jo veldig lenge siden, og den gangen hadde man ikke samme omfattende søppelkonsum som nå. Det meste har nok erodert bort. Det er fint at kommunen skal utbedre området og oppgradere sanitære anlegg, det vil bevare stedet for fremtiden. Men jeg håper ikke de skal forandre på så mye. Det er fint som det er her nå, sier Aileen.

Avfallsdeponiet på Langøyene ca. 1930
Fakta om
avfallsdeponiet
  • Avfallsdeponi for Oslo kommune 1904–1948.
  • Estimert deponert avfall: 1 million m3.
  • Tilrettelagt som friluftsområde og det ble anlagt badestrand med tildekking av deponiet i 1948.
  • Gressletten er overflaten av det gamle deponiet. 
  • I 2013 oppdaget man at avfallsdeponiet var lekk.
  • Miljøteknisk undersøkelse av det gamle deponiet utført i 2013.
  • Påviste miljøgifter i høye konsentrasjoner, både i deponiet og i overflaten.
  • Badestranden og vannet er ikke forurenset.
  • Deler av gressletta er avstengt.
  • Vannet i springen (fra grunnvannsbrønn) er ikke anbefalt å drikke pga. høyt saltinnhold.
  • Langøyene tilhører geografisk Nesodden kommune, men eies og forvaltes av Oslo kommune ved Bymiljøetaten.

 

Noah Jensen
– Se! Æ har fanga ei krabbe! 8 år gamle Noah fra Lakselv viser stolt frem dagens fangst på Langøyene.

Teltsommer i paradis

Andre er litt ambivalente til kommunens oppgraderingsprosjekt. De mange teltgjestene på Langøyene har i alle år kunnet campe uten at det koster noe. Med innlagt vann og kostbare utbedringer frykter de at denne friheten til å tilbringe hele sommeren på øya kan være over. Turi Sørensen (47) og sønnen Lukas (9) har hatt fast tilholdssted på Langøyene hver helg i sommerhalvåret helt siden Lukas var baby. Det har de lyst til å fortsette med.

– Langøyene gir en helt fantastisk mulighet til å komme seg ut i helgene når man ikke har hytte verken på fjellet, i skogen eller i Oslofjorden. Om det skal koste noe å ha telt her, vil nok det forandre opplevelsen av å kunne bruke naturen fritt og trygt. Mange her har dessuten ikke råd til å reise på ferie og vil frarøves muligheten til å bebo øya en hel sesong om de må betale. Det ville være veldig synd, sier Turi, som ellers selvsagt er glad for vedlikehold og at det skal komme drikkevann og vannklosetter til øya. Mange barn synes det er vanskelig å gå på de illeluktende utedoene og prøver å holde seg helt til de kommer hjem igjen. Det får de vondt i magen av.

– I dag må jeg bære med meg alt drikkevann vi trenger fra byen, så tilgang til rent vann som vi kan drikke og bruke til matlaging er jo perfekt. Dusj blir også fint, i dag bruker vi sjøen til både kroppsvask og oppvask, ler teltturisten. «Dårlig!» roper sønnen Lukas for han vil helst slippe å dusje. Turi etterlyser imidlertid mer informasjon om vannkvaliteten på øya. Hun er bekymret over at noen bruker vannet til matlaging selv om kommunen fraråder å drikke vannet. Hun har hørt at det inneholder kvikksølv.

Salt i springvannet

– Det stemmer ikke. Drikkevannet ble kartlagt og analysert i 2013 og det er ikke påvist miljøgifter. Når vi anbefaler ikke å drikke vannet fra springen, skyldes det et noe for høyt saltinnhold. Trolig kommer det av sjøvannsinntrenging i grunnvannsbrønnen som gir vann på øya i dag. Fra 2020 vil drikkevann komme i sjøledning fra fastlandet og ha god kvalitet. Gressholmen har fått vannledning i år, og det er denne sjøledningen som vil trekkes videre til Langøyene, forklarer Line L. Beydoun i EBY. Om kommunen vil ta seg betalt for telting i fremtiden vet hun ikke, driftsansvaret for øyene ligger hos en annen etat, Bymiljøetaten.

EBYs hovedansvar er sikring mot forurensning. Etter å ha kartlagt tilstanden, har etaten konkludert med at det vil være tilstrekkelig å dekke avfallsdeponiet til med ytterligere jordmasser på land, dekke til inngangen til deponiet i sjø samt å beskytte nordsiden av øya med spuntkaier (en kaifront av metall) mot erosjon (nedbryting av jordoverflaten som skyldes vind, vann, is). I samme slengen lages en gjestebrygge for fritidsbåter på spuntkaien, og badestranden får ny og bedre mur. Miljøgeologen er også opptatt av å ivareta og tilrettelegge for plante- og dyrelivet på og rundt øya.

– Vi vurderer å sette ut kunstige rev utenfor badestranden så fisk og alger etablerer seg raskere. En morsom idé kunne være å sette ut et webkamera så vi og publikum kan følge med på utviklingen av dyrelivet under vann, sier Beydoun. 

Illustrasjon av "nye" Langøyene
«Nye» Langøyene
og utbedringene
  • Drikkevann av god kvalitet via sjøledning fra fastlandet.
  • Vannklosetter (WC) flere steder på øya.
  • Ett servicepunkt for dusj og oppvask.
  • Nytt servicebygg og kiosk, jf. nyere byggeforskrifter.
  • Gressletta blir en meter høyere og utjevnes.
  • Spuntkai og gjestebrygge for fritidsbåter på nordsiden.
  • Ny fergekai på nordsiden av øya.
  • Muligheter for utsetting av kunstig rev utenfor badestranden for å få fart på dyrelivet.
  • Prosjektet er fremdeles under utvikling, det tas derfor forbehold at det kan bli noen endringer. Les mer på Oslo kommunes nettside

Fakta om utbedringene: 

  • Prosjektet skal
    • sikre avfallsdeponiet mot utlekking av miljøgifter
    • oppgradere strandfasiliteter og brygger
    • etablere ny løsning for vann og avløp
  • Budsjett: 304 millioner kroner.
  • Gjennomføringsperiode: sommer 2019.
  • Langøyene er stengt sommeren 2019.
  • Nye Langøyene åpner: sommer 2020.
  • Ansvarlig for prosjektet: Eiendoms- og byfornyelsesetaten.
  • Driftsansvar for Langøyene: Bymiljøetaten.
Turi Sørensen og sønnen Lukas
Turi Sørensen (47) og sønnen Lukas (8) har stranden nedenfor teltet helt for seg selv. De har tilbragt sommerhelgene i telt på Langøyene helt siden Lukas var baby, og vil gjerne fortsette med det.

Stenges sommeren 2019

Nettopp hensynet til blant annet dyrelivet under vann er årsaken til at det er forbud mot mudring (renske for gjørme) og dumping i sjøen i perioden mai–september, dermed kan mesteparten av utbedringene av Langøyene kun skje i sommersesongen.

– Hovedutfordringen er at det dreier seg om en øy og at utrolig store masser må transporteres dit på lektere over sjøen – det er ikke hurtigtransport. Bare gressletta er på 100 000 kvadratmeter, og den skal få én meter med nye jordmasser. I tillegg skal det fylles på med masse enkelte steder i sjøen også. Totalt rundt 360 000 tonn jordmasser som skal fraktes ut til øya. Vi har stort fokus på sikkerhet og miljø, vi skal absolutt ikke forurense med dette prosjektet, forklarer prosjektlederen, og påpeker også at alle bygg og fasiliteter på sletta må rives.

– Det vil komme nye og mer moderne servicebygg som følger dagens byggeforskrifter. Det blir vannklosetter flere steder på øya, men bare ett servicepunkt for oppvask og dusj. Strandvolleyballbanen vil flyttes til motsatt side av sletta, likeså kiosken. Vi vil også utnytte at øya for det meste er flat og legge til rette for alle brukergrupper. Men alt dette tar lang tid, og derfor må vi dessverre stenge øya sesongen 2019, sier Beydoun, og legger til at kommunen gjør alt den kan for å unngå at det populære sommerparadiset må holdes stengt flere sesonger.

Karibisk atmosfære

– Det er viktig å få utbedret forurensningsproblemene og jeg støtter utbedringene så vi kan få beholde øya etthundre prosent, også om det betyr at jeg mister en sommer her, sier Chess (52) som har campet på Langøyene hvert eneste år siden han kom til Norge i 1989. Født og oppvokst på den karibiske øya Grenada har Chess en sterk lengsel mot natur, skog, hav og øyliv. Han er vokst opp 15 minutter fra stranda, og Langøyene hjelper ham å kurere hjemlengselen. Med reggae over en medbrakt høyttaler med strøm fra en utedo, hengekøye oppspent mellom trærne og en avslappet atmosfære er han mentalt langt fra byens ståk og mas.

– Jeg jobber hele uka og kommer hit i helgene og får ro i sjela. Jeg savner ingenting og synes servicen og renholdet fra de som jobber og ivaretar øya er upåklagelig. Flere og flere kommer hit hvert år, mange med barn, og vi kjenner hverandre alle sammen. Folk trenger å komme ut av byen og nyte naturen mer, sier karibieren.

Tiltak som EBY
skal gjennomføre
  • Ca. 227.000 m3 / 360.000 tonn jordmasser skal dekke til sletta og deponifront i sjø for å sikre mot spredning av forurensing fra deponiet.
  • Etablere ca. 240 meter med spuntkaier i sjøkant i nordøst for å sikre mot videre erosjon av deponiet. Her vil det tilrettelegges med gangvei langs kaifronten samt muligheter for å fortøye fritidsbåter.
  • Sjøkabel for drikkevann og avløp fra fastlandet skal forsyne øya med rent vann i springen og wc. En betydelig oppgradering av dagens sanitærforhold.
  • Bygge nytt servicebygg med kiosk, wc og dusjrom, samt nytt lagerbygg. Disse erstatter dagens bygninger på sletta som skal rives i forbindelse med tildekkingstiltaket.
  • Tilrettelegge landskap og funksjoner slik at det er tilgang for alle – universell utforming.
  • Habitatsforbedrende tiltak – sette ut kunstige rev for at dyreliv i sjø og på sjøbunn skal trives bedre etter tiltak er gjennomført.
  • Hovedtanken er at etter endte tiltak vil Langøyene igjen fremstå som en perle i Oslofjorden, bedre rustet til å ta imot Oslos befolkning i et friluftsområde hvor miljøgifter er godt sikret.

 

Langøyene
Gressletta på Langøyene dekker til det gamle avfallsdeponiet. Nå skal det fylles på med 1 million kubikkmeter jord – en meter i høyden – for å beskytte bedre mot utslipp av avfall og miljøgifter.

Gjestebrygge for fritidsbåter

I dag kommer de aller fleste til Langøyene med ferge fra Rådhuskaia i Oslo, men i fremtiden vil det også bli enklere for båtfolket å ta seg i land på øya. 

– Nordenden av øya skal sikres med ca. 240 meter spuntkai (en kaifront av metall) som vil hindre at bølgene graver ut masse og avfall. Erosjon er hovedårsaken til spredning av avfall, derfor skal det settes opp en spuntkai som skal gå ned i avfallsdeponiet og sikre sjøfronten mot erosjon. Da vil vi samtidig etablere en langsgående brygge med tilrettelegging for fortøyning av fritidsbåter. Det vil også bli en turvei langs nordenden av øya, sier Line L. Beydoun i Eiendoms- og byfornyingsetaten, som tror Langøyene vil bli enda mer attraktiv når øya åpner igjen i 2020.

Langøyene-kunst

Turi og Lukas nyter livet i strandkanten, den lille stranden rett nedenfor teltet har de helt for seg selv – til tross for at det er søndag og varmt sommervær. De har egentlig lite å klage på, livet på Langøyene er enkelt og det er godt å være her. Turi tar bilder av solnedgangen hver eneste kveld, og våkner til fuglesang og bølgeskvulp – eller feststemte rop og latter fra de som ikke vil sove bort sommernatta.

– 20 minutter fra Oslo sentrum, og så er du et helt annet sted. Det er jo helt fantastisk. Vi bader, griller, skravler, går tur i skogen eller på skattejakt, ligger i teltet og hører på regnet eller klatrer i trærne. Eller vi plukker gamle potteskjær i fjæra – for oss er det nemlig ikke søppel alt som kommer fra avfallsdeponiet, noe er kunst, smiler Turi, og fortsetter:

– Vi vet om flere som samler på Langøyene-kunst. En av naboene våre har pyntet opp hjemme med en hylle med porselen fra Langøyene. Det gir gode minner når vinteren kommer. Nesten litt synd at det forsvinner, sier 47-åringen, som egentlig bare savner vann og mer tilgang på strøm til å lade mobilen, ellers er alt helt perfekt.

– Vi trenger ikke fine restauranter, det er mye bedre å samles til felles grilling på stranda. Der sprer vi teppene våre utover og sitter og skravler til langt på natt, mens barna våre leker og løper trygt omkring, bekymringsløst. Sånn håper og tror jeg at det kan fortsette å være her på Langøyene.